Å, faen

Å faen, det er liksom nå jeg skal fortsette å skrive blog. Skrive like interessante ting som jeg gjorde forrige gang. Det burde ikke være så vanskelig. Saken er at jeg har lekser og gjøre. Og det liker jeg ikke. Men det må gjøres. Siden jeg har sånne geniale og fullt gjennomførbare planer om å komme inn på Foss. Yeah right. Noen ganger er jeg bare SÅ morsom. Som du kanskje har skjønt, du som har nok fritidsproblemer til å lese dette. Gud, du må ha det kjedelig. Men det er vel egentlig litt sløsing med tid? Det finnes jo folk der ute som skulle gjort hva som helst for litt tid. F.eks. folk med dødelige sykdommer. Men det trenger ikke engang å være så ille. Det kan bare være far i en familie som ikke har tid til familien sin. Hm. Hvorfor sier jeg en "far"? Det kan jo likesågodt være en mor! Så mye for likestilling, må jeg si. Det kan jo likesågodt være moren, kan det ikke? Og så, en annen ting innen temaet, at man alltid bruker han, eller nordmann, i en tekst. Det er alltid "han". Det legger man ikke merke til. Men når det star "hun" legger alle merke til det, det skjer med meg også. Noe som er irriterende, men man ikke egentlig kan gjøre så mye med. Eller jo, det kan man egentlig, men man gidder ikke. Ihverfall ikke jeg. For jeg skal skrive et brev. Til en fransk person på fransk eller engelsk. Fordi jeg skal til Nice i april med fransk-klassen, og da skal vi liksom "bli kjent med" de folka vi skal møte. Yeah right. På fransk. Yeah right. Kanskje litt mer sannsynelig at det blir på engelsk. Men bare litt.
Dette har blitt et ganske langt og utrolig kjedelig innleg. Beklager og sånt. Men hvis du virkelig har så mye tid at du har tid til å lese noe så pointless, så fortjente du det, din sau.